Hopp til innhold

Serbiafelttoget (første verdenskrig)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Serbiafelttoget (første verdenskrig)
Konflikt: Balkanfronten under første verdenskrig

Serbiske infanteri i stilling på Ada Ciganlija.
Dato28. juli 1914 - 3. november 1918
StedSerbia, Montenegro, Albania, Hellas
ResultatSerbisk militærseier i 1914
Sentralmaktenes militærseier i 1915
Østerriksk-ungarsk okkupasjon 1915-1918
Ententemaktenes seier i 1918
Stridende parter
Østerrike-Ungarns flagg Østerrike-Ungarn
Tysklands flagg Keiserriket Tyskland
Bulgarias flagg Bulgaria
Serbias flagg Serbia
Montenegros flagg Montenegro
Frankrikes flagg Frankrike
Storbritannias flagg Storbritannia
Russlands flagg Russland
Kommandanter og ledere
Østerrike-Ungarns flagg Oskar Potiorek
Østerrike-Ungarns flagg Stjepan Sarkotić
Østerrike-Ungarns flagg Hermann Kövess von Kövessháza
Bulgarias flagg Nikola Zhekov
Bulgarias flagg Kliment Boyadzhiev
Bulgarias flagg Georgi Todorov
Tysklands flagg August von Mackensen
Tysklands flagg Max von Gallwitz
Serbias flagg Aleksander I
Serbias flagg Radomir Putnik
Serbias flagg Petar Bojovic
Serbias flagg Pavle Jurišić Šturm
Montenegros flagg Nicholas I
Montenegros flagg Janko Vukotić
Frankrikes flagg Louis Franchet d'Espèrey
Frankrikes flagg Maurice Sarrail
Storbritannias flagg Bryan Mahon
Styrker
1914
Østerrike-Ungarns flagg 462 000[1]
1914
Serbias flagg 420 597[2][3]
Tap
Østerrike-Ungarns flagg 264 500 drepte, skadede og savnede
Bulgarias flagg 37 000 drepte, skadede og savnede
Tysklands flagg 12 000 drepte, skadede og savnede
Serbias flagg 320 000 drepte, skadede, savnede og sykmeldt (estimat)
Montenegros flagg Ukjent
Frankrikes flagg Ukjent
Storbritannias flagg Ukjent
Serbiafelttoget
Cer  • Drina  • Kolubara  • Morava
Ovče Pole  • Kosovo  • Mojkovac

Serbiafelttoget startet i slutten på juli 1914 med den østerriksk-ungarske krigserklæringen mot det serbiske kongedømmet, som deretter ble utsatt for invasjon. Etter de første tre invasjoner var slått tilbake av det serbiske forsvaret ved vinterens ankomsten, skulle felttoget fortsette med vekslende hell for de krigførende partene fram til storkonfliktens sluttkonklusjonen i november 1918 med sentralmaktenes nederlag. Fronten strakk seg fra floden Donau i løpet av krigsårene ned til sørlig Makedonia i sør og tilbake til utgangspunktet i nord, med styrker fra nærmeste alle krigsdeltagende parter.

Den serbiske nasjonen måtte betalte en meget høy pris under krigen med mer enn 1 100 000 døde, både militære og sivile, noe som representerte over 27 % av befolkningen og opptil 60 % av den mannlige andelen. Ifølge estimater utregnet av den jugoslaviske regjeringen (1924) hadde den serbiske hæren som ved krigsslutten i november 1918 bare hadde 100 000 stridsdyktige menn tilbake, mistet 265 164 soldater eller 25 % av alle mobiliserte menn. I sammenligning mistet Frankrike 16,8 %, Tyskland 15,4 %, Russland 11,5 % og Italia 10,3 %.

Den første verdenskrigens første skudd hendt allerede ved 27. juli 1914 med et mindre angrep av øst-ungarske styrker under en grensetrefning ved byen Mitrovitza, dagen før krigen formelt brøt ut med den østerriksk-ungarske krigserklæringen.[4] Tradisjonelt mente de fleste historikerne at de første skuddene falt 29. juli 1914 med bombardementet av den serbiske hovedstaden Beograd.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Österreich-Ungarns letzter Krieg - Wien: Verlag der Militärwissenscaftlichen Mitteilungen, 1930. -Vol. 1. s. 759. Summen omfatter samtidige soldater hittil desember 1914.
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. august 2014. Besøkt 27. juli 2014. 
  3. ^ Thomas & Babac, "Armies in the Balkans 1914-1918, s. 12
  4. ^ The Los Angeles Times, 29. juli 1914[død lenke]